- Som å springe med brødfjøl under beina, men vi gjorde det for det, forteller Lars Erik Eriksen.

I disse dager er joggeskoene så lette og komfortable at man knapt merker at dem er påknytt føttene. Slik var det ikke i ”gamle dager”, eller fram til slutten av 1970-tallet. Da var det gummistøvler det gikk i, på langturer i myrene samt intervalltrening på grusveien.

Lars Erik Eriksen var en av det tøyelige fottøyets beste venner.

- Jeg brukte gummistøvler i all slags terreng. På varme sommerdager til og med. På den tiden var ikke joggeskoene spesielt gode så det var naturlig for oss å bruke slagstøvler.

Lars Erik Eriksen var på det norske landslaget i perioden 1977-1985.  Han har flere internasjonale medaljer på sin merittliste, deriblant OL-sølv i stafett i Lake Placid i 1980 og VM-gull på stafett i forrige Oslo VM. Der rasket han i tillegg med seg en sølv og en bronse.

Mon tro gummistøvlene hadde mye av æren for slike prestasjoner?

- Da vi var i form tenkte vi ikke på hva vi hadde på beina, men jeg husker at vi så på tyngden til gummistøvlene som noe positivt. Det var ekstra trening. Spesielt tungt ble det i myrene da vi trådde gjennom og støvlene fylte seg med vann.

Brukte dere en spesiell type støvler?

- Det var den litt korte grønne modellen med knotter. Viking jogger eller Tretorn jogger, jeg husker ikke helt hva dem het.  Men du skulle sett støvlene Myrmo og gutta løp rundt i..

- Det var vel på tidlig 70-tallet. Da brukte utøverne slike lange, svarte, tunge og fæle støvler. Man kan se det i gamle treningsbøker der dem er avbildet med slikt fottøy.

Hvordan taklet føttene å fly rundt i gummistøvler?

- Nei det var jo som å løpe rundt med brødfjøler. Ingen støtabsorbering. Det var ikke vennlig for hofter og knær. Men det gikk bra.

Men så kom joggeskoene, og Eriksen husker en småkjølig høstdag da en unggutt med navn Bjørn Dæhlie ville være med ham på løpetur. Eriksen, som for anledningen selvfølgelig stilte i slagstøvler, og den vordende storløperen Dæhlie stilte i joggesko.

- Jeg tok med Bjørn på en skikkelig langtur. Vi løp i noe blautmyr og samtidig så snødde det. Med gummistøvlene holdt jeg meg tørr, men Bjørn var så kald på beina at han felte noen tårer. Men han holdt helt inn.