shadow shadow
Tekst: Ingeborg Scheve Foto: Birken AS – Hele reisen har vært et eventyr

Jo Bjørner Haugen har vært med å arrangere Birkebeinerrittet i 25 år. Dette husker han best. 

Jo Bjørner Haugen er styreleder i Birken AS og var styreleder for Birkebeinerrittet AS fram til selskapet gikk inn i Birken AS i 2014.

I løpet av den tiden han har vært med, har Birkebeinerrittet utviklet seg fra en ide og en gjennomkjøring i 1992, etterfulgt av et relativt intimt arrangement med rundt 1200 deltakere i 1993, til ett av verdens største terrengsykkelritt med langt over 10.000 deltakere i de største årene på 2000-tallet. Birkebeinerrittet var fulltegnet med ventelister sammenhengende i 20 år, fra 1994 til 2013.

– Det har vært et eventyr hele reisen siden starten i 1992. For min egen del er det moro å være med å utvikle dette arrangementet, og det miljøet vi har rundt arrangementet med alle de menneskene som har gjort dette mulig, er de minnene jeg husker best fra denne tida. Det er utviklingen som har motivert meg til å bli med videre år etter år, og bruke en stor del av fritida mi på dette i 25 år. Sånn er det for mange av de andre i arrangørstaben også, og derfor har vi etter hvert blitt en stor familie og en sammensveiset gjeng. Det er for meg veldig moro, sier Haugen.   

Rett tid og et godt fundament
At Birkebeinerrittet ble en umiddelbar suksess, tilskriver Haugen en kombinasjon av å treffe tidsånden med et arrangement som fenget og et veletablert merkenavn med en unik historie i Birkebeinerrennet.

– Tidlig på 90-tallet var terrengsykling virkelig på frammarsj, og da rittet ble lansert hadde en allerede historien om Birkebeinerne og tradisjonen med Birkebeinerrennet, som har vært arrangert siden tidlig på 1930-tallet, sier han.

Over 1000 deltakere på det første offisielle rittet var likevel over forventning. Derfor innførte Birkebeinerrittet et deltakertak allerede fra det neste året, 1994, og utvidet dette gradvis slik at arrangøren hadde kontroll på kvalitet, sikkerhet og gjennomføring hele tiden.

– Det er viktig at Birkebeinerrittet er en positiv opplevelse, noe som er attraktivt å delta i, og noe de gjerne kommer tilbake til, sier Haugen.

Folkehelsetiltak
Den økende interessen for sykling og terrengsykling generelt, men Birkebeinerrittet, spesielt har betydd mye for folkehelsa.

– Jeg mener at Birkebeinerrittet har bidratt til at. Da vi startet Birkebeinerrittet tidlig på 90-tallet var terrengsykling ansett som litt ekstremt, men jeg mener at rittet har bidratt til å gjøre terrengsykling mer folkelig og at terrengsykling er blitt en stor og viktig form for fysisk aktivitet i skog og mark. Det ser vi tydelig på deltakermassen og hvordan den har utviklet seg. Det er mye større andel av hvermansen som sykler Birkebeinerrittet nå, sier Haugen, som trekker fram at Birkebeinerrittet har blitt et viktig treningsmål for mange.

– Nå er Birkebeinerrittet oppnåelig for alle. Det er innen rekkevidde bare man bestemmer seg for det og legger ned litt systematisk treningsinnsats.

Birken-deltaker 2013 Foto Birken AS 760x570

Vill utstyrsutvikling
Syklene, bekledningen og utstyret er noe av det som har endret seg mest på de 25 åra Birkebeinerrittet har vært arrangert. Det som brukes i dag kan ikke sammenliknes med det som ble syklet på de første åra, da rytterne kjempet seg over fjellet på tunge stålrammer og ned Ballettbakken med dårlige bremser og helt uten dempegafler. Stiv gaffel er det imidlertid en del av eliterytterne som har gått tilbake til, men av helt andre grunner enn sikkerhet og komfort.

Dagens karbon- og aluminiumsrammer veier mye mindre, hjul med større dimensjon og lettere dekk triller bedre og raskere, og bekledningen er langt mer funksjonell og behagelig, og vinnertidene har gått betraktelig ned siden starten. Men distansen er fortsatt over åtte mil, og det krever sitt av rytterne uansett utstyr.

–  Utstyrsfokuset kan ta litt overhånd. Du må fortsatt tråkke pedalene rundt, og det er viktig å understreke at du må ikke ha en sykkel til over 30.000 kroner for å ha en fin opplevelse i Birken. Det er viktig, sier Haugen.

Retro Birken Foto Geir Olsen 760x570

Hva nå?
De siste årene har Birkebeinerrittet opplevd en gradvis nedgang i antall deltakere, og det er noe Birken tar på alvor. Haugen tror nedgangen skyldes flere faktorer, og at disse treffer samtidig.

– Jeg tror det både skyldes at sykkelbruken blant folk er i endring. Det virker som at det er mer fokus på mer turpreget og uorganisert sykling med lavere skuldre og mindre konkurransejag er i vinden for tida. Kanskje har folk lyst til å prøve seg på noe annet enn Birkebeinerrittet når de har syklet det noen ganger, og tilbudet til syklistene har jo aldri vært større, sier Haugen.

Av samme grunn har Birkebeinerrittet også utviklet flere løypealternativer de siste årene. I tillegg til den klassiske distansen fra Rena til Lillehammer på grus, kjerrevei og innslag av sti, UngdomsBirken og BarneBirken, kom UltraBirken i 2010 med løype på cirka 120km for de som vil sykle ekstra langt og i ekstra grovt terreng, mens HalvBirken på fire mil arrangeres for tredje gang i år.

– Vi prøver å nå ut både til de som syns det tradisjonelle Birkebeinerrittet er for kort og for enkelt, og til de som syns åtte mil er for langt, og vi føler at vi har et publikum i begge ender. Håpet er jo at HalvBirken kan fungere som et rekrutteringsarrangement til den ordinære distansen, og være et gjennomførbart tilbud til de som ikke har hatt muligheten til å legge samme treningsgrunnlaget som kreves for å sykle det vanlige rittet, sier Haugen.

Men til tross for nedgangen er det fortsatt mange tusen som gleder seg til Birkebeinerrittet hvert år.

– Vi er fortsatt et kjempestort sykkelarrangement og vårt viktigste fokus er å lage et topp arrangement hvert år, et arrangement som gir opplevelser og som har en stemning og en ramme som gjør at folk fortsetter å si at bare Birken er Birken, sier han.

Jo-Bjørner Haugen. Foto: Birken AS