Meny
Tilbake
Artikkelbilde
shadow shadow
Tekst: Thor Gotaas, Foto: Ola Jordheim 31.03.2017 09:40 - oppdatert 31.03.2017 10:28 Birkebeinerkongen Johan Østvang er død

Johan Østvang med 55 Birkebeinermerker sovnet inn 25. mars. En Birkebeinerkonge har gått bort.

Minneord Johan Østvang, 13. desember 1928–25. mars 2017 av Thor Gotaas

Skiløperen Johan Østvang sovnet inn på Ringsaker Bo- og Aktivitetssenter i Moelv natt til 25. mars 2017, 88 år gammel. Dermed har en Birkebeinerkonge lagt ned skistaven og tatt sitt siste fraspark i løypa.

Han ble født i Furnes 13. desember 1928. Langrenn var lek og transport tre kilometer til skolen, en livslang kjærlighet. Vinteren 1946 syklet han på farens gamle Diamant-sykkel ei mil til Nybygda for å gå et renn, med ski og staver festet på ramma. På søsterens hickoryski stilte Johan i et kretsrenn med 18 år som nedre grense. Bindingen løsnet etter en kilometer, og han beinfløy tilbake til start. Han vant klassa med halvannet minutt, men ble disket fordi han var for ung.

    "Du blir aldri noen skiløper", sa faren Sverre. Han mente sønnen gikk for dårlig teknisk. At han lå for langt frampå.

    Men gutten hadde talent, interesse og vilje.

I Birkebeinerrennet debuterte han i 1951. Det ble merke og det ga lyst til å fortsette. Og det gjorde han – både den seige turen over fjellet og mange starter i NM og i Holmenkollen.

I 1954 vant Johan 15-kilometeren i Norgesmesterskapet på Kongsvinger og ble tatt ut til VM i Falun den vinteren. Der gikk han i bitende kulde og kom på 14. plass på femmila. Det året vant han også Birkebeinerrennet og hadde sin beste sesong.

Han giftet seg, stiftet familie og arbeidet som montør av bensintanker på Østlandet, ofte på reise i arbeid, stadig lysten på å løpe eller gå på ski. Sin verste periode opplevde han etter en prolaps i 1962, og måtte ligge to måneder i senga. Det fristet ikke til gjentagelse.

De fleste av Johans jevnaldrende fra skieliten i 1950-åra ga seg med konkurranser i moden alder. Men Johan fortsatte med uforminsket kraft og Birkebeinerrennet var årets høydepunkt. Da sov han dårlig natta på forhånd og gruet seg, men gikk alltid bra og storsmilte etterpå. Da var vinteren komplett.

Et annet høydepunkt var molteturene med kameraten Oddmund Jensen, skiløper og rikstrener i langrenn, bosatt på Lillehammer. De to jaget etter bær innover myrene på Sjusjøen og i Åstdalen med skiløperens iver og utholdenhet. God trening ga det også å stå bøyd i myra og småløpe med et spann i hånda.

I 1970-åra flyttet Johan til Mesnali og kom enda nærmere fjellet og stabile snøforhold. Som pensjonist fikk han bedre tid til å trene og holdt stimen i løypa, på sykkel og med joggesko. Åra beit liksom ikke på ham. Han så ung og vital ut – alltid med et lunt smil og en artig kommentar. Idrett ble drevet for moro skyld, for kameratskap og i glede over å ferdes i skog og fjell.

Stilen var fortsatt lett og typisk framoverlent da han i sitt 80. år i 2008 gikk sitt siste Birkebeinerrenn og tok det 55. merket på like mange starter. Tida 4.07.13 var nesten 20 minutter bedre enn i debuten.

Han ble gradvis svekket av sjukdom de siste åra og måtte holde seg mest i ro. Han fulgte fortsatt nøye med i skisporten og tenkte tilbake på et forfriskende liv i bevegelse. Det er en idrettens hedersmann som nå har lagt ut på sin siste langtur.

av Thor Gotaas

 

Vi lyser fred over Johan Østvangs minne

load articles
Generalsponsor:
Webkamera
Webkamera