Meny
Tilbake
Artikkelbilde
shadow shadow
Tekst: Aksel Selmer, Foto: Bjørn Ballangrud 10.08.2017 13:50 - oppdatert 14.08.2017 14:34

UltraBirken-teaser

Nå er det bare en uke igjen til Ultraløypa slippes! Her er teaseren - det er bare å glede seg:-)

UltraBirken 2017 - hvordan blir løypa mon tro?
Nå tenker jeg det begynner å klø i knastene og nappe i kranken hos flere av dere; UltraBirken nærmer seg, sesongens høydepunkt for dem som liker lange sykkelturer med møkk i trynet og svie i låra.  Årets trasé er lagt og er både fartsfylt, utfordrende, litt knotete og ikke minst morsom. Den inneholder som vanlig noen kjente partier, men også stier og veier som selv for den mest rutinerte UB-syklist vil være nye.

- Stifinner Bjørn Ballangrud anslår fordelingen i terrenget med ca 50% sti, 47% grus/setervei og 3% asfalt.

- Vinnertiden anslås å ligge på ca 5 t

Fjellterreng
Du starter selvfølgelig i fjellet og det brukes litt tid på å få spredning i feltet, før du dundrer inn på stier som tar deg opp eplekjekke kneiker og ned fnisete stier. Slik holder du på i variert terreng og på variert underlag i godt over en time med høy smilefaktor; her vil du være resten av helgen. Så følger et stykke på kjerrevei/grus, der du får spist og drukket litt, og småpratet med den nye sykkelvennen din som har lagt seg tett på bakhjulet ditt. Farten er høy nå og du føler deg som Karsten Warholm når du gir full spiker inn i neste stiparti. Et grusparti åpenbarer seg og du føler deg så kvikk at du bestemmer deg for ta igjen den klynga med sidrumpa og lett gyngende syklister et par hundre meter foran deg. Når Ulsteinvik kan fostre en verdensmester på 400 meter hekk, kan du være raskest på flat grus i UltraBirken, pokker heller…

Kjente stier
Neste stiparti vil rutinerte UB-syklister kjenne igjen, og de digger det. Du må jobbe, men holder god fart, uten å slite deg helt ut. I den ene kneika midtveis velger nok de fleste å trille sykkelen, men sykler du opp,  er du allerede en vinner. Der er det, meget internt, en egen klatrepris.

Ukjente stier
Nå er du snart over i helt nye områder for Ultrasyklisten, og gjett om du syns dette er gøy, selv om låra nå er fem kilo tyngre og jamrer på et språk du aldri har hørt før. Opp og ned og ned og opp og hoi og hei hvor det går. Her får du igjen bekreftet hvorfor du holder på med dette; det er utfordrende, det går fort, og du får det til, det er rett og slett ”sykt” gøy, som fjortisen ville ha sagt. Dette partiet leder deg til vakre og forhåpentligvis uendelige nedkjøringer, før du får hentet deg inn og tørket bort gliset og møkka på et raskt grusparti. Tid for lunsj?

Inn mot Lillehammer og det forjettede målseilet går det radig. Her får du glede av alle de nye sykkelvennene dine, som veksler på å dra sammen med deg; heng på, heng på! Men ikke tro at det er over; snart dukker det opp utfordringer som du plutselig kjenner at du hater. Samtidig er du innforstått med at det er disse motbakkene og disse vondtene som er Ultra, det er de som gjør at dette rittet bare er for de tøffeste av de tøffe. Kroppen sier stopp og hodet bare gyver på. En halvtime til nå, så….

Plutselig målgang
Og det artige er, at når du først står i målområdet ved Håkons Hall, og er dønn sliten og utrolig stolt, så er du litt trist også, for det er over. Det er ikke mer. Alt det du har trent til og grugledet deg til så lenge, nå er det historie. Og det er et helt år til neste gang.

Årets livlige trasé er pønsket ut av Bjørn Ballangrud og Lars Stensløkken, spreke og kreative lærere ved NTG Lillehammer, terrengsykkellinja.

Med dette sier UltraBirkens mangeårige stifinner takk for seg og overlater kartet til yngre krefter. Selv inntar jeg plassen i hornet på veggen, der jeg skal ruge på gode svar på spørsmål ingen kommer med.

God tur til dere alle

Hilsen seniorstifinner Aksel Selmer

Les mer om UltraBirken sykkel 2017

fra fjellet

 På fjellet:)

fra skogen

I skogen:-)

load articles
Webkamera
Webkamera