Tekst: Birken/Iselin Bonesvoll, Foto: privat

Jan Olav (83) tilbake på startstreken: – Jeg er ikke noen ungdom lenger men til å være 83 år så føler jeg meg i veldig bra form!

På 80-tallet gikk Jan Olav Mørkved Birkebeinerrennet mange ganger. Etter et opphold på 30 år med aktiv trening, ville Bodøværingen prøve seg på nytt. 

Comebacket har vært litt trøblete. I 2019 brakk han armen på siste treningstur før avreise. I 2020 og 2021 var det pandemi. I fjor fikk han kramper og måtte bryte etter å ha kommet til Skramstadsetra. Om noen uker vil han prøve igjen. 

– Jeg stod på startstreken klokka 08.00 i fjor, og brukte en times tid opp til Skramstadsetra. Så kom jeg oppi tørrsnø, og med klister på skia streika det. I tillegg kjente jeg på noen kramper som jeg aldri før har opplevd under et skirenn. Da jeg kom hjem viste det seg at jeg hadde fått korona, sier Mørkved. 

Satser på fem timer
Han vet godt hva det vil si å gå over fjellet fra Rena til Lillehammer, og er nøye med å kjenne sine egne begrensinger. 

– Til å være 83 år så føler jeg meg i veldig bra form, så treningsgrunnlaget for å gå Birken har jeg. Men farta er ikke den samme, så jeg må regne med at det ikke blir et like kjapt tempo som før. Da har jeg gått sånn at jeg har tatt meg ut, og ikke hatt så mye mer å hente. 

Tilbake på 80-tallet gikk Mørkved over fjellet på under fire timer. Hans personlig beste var som nummer fem i sin klasse i 1986 med 3 timer og 20 minutter. Nå belager han seg altså på å bruke litt lenger tid.

–  Jeg har som mål å klare å gå på fem timer. Ikke fordi at jeg må det, men sånn som kroppen kjennes ut nå, tror jeg at det er en tid jeg kan satse på. Hvis jeg får riktig mengde trening og opphold dagene før start, så kan det gå. Men nå når jeg har kommet såpass oppi åra er det vanskelig å gjennomføre et sånt løp med noe konkret mål, sier han.  

Datteren til Mørkved, Heidi, skal også være med å gå.

– Heidi vil gjerne gå sammen med meg og passe litt på meg, og det skal hun få lov til. Vi har gått noen renn sammen i fjor vinter, blant annet Kobberløpet i Sulitjelma. Da gikk vi 4,3 mil på akkurat 3 timer, noe jeg er fornøyd med. Jeg er jo ikke noen ungdom lenger, sier Mørkved. 

Lange fjellturer, bærturer og fisekturer
Det er greit å ha noen treningstimer bak seg før det store rennet. Selv om han ikke begynte med denne typen målrettet trening før han var i 40-årene, har fysisk aktivitet alltid vært en stor del av livet hans. Nå blander Mørkved mellom lange, rolige turer og korte økter med større intensitet for å forberede seg til rennet. 

– Jeg har alltid likt å holde meg i form. Lange fjellturer, bærturer og fisketurer, det er god sort. Nå kombinerer jeg to-tre timers turer med et par-tre korte, harde turer i uka. Du blir sterk av å gå langt, men du mister litt hurtighetstreninga. Om sommeren går jeg på rulleski, og det blir gode stakeøkter og fin trening, sier Mørkved. 

Trener alene
Som regel trener han alene. – Heidi er med av og til, men for det meste blir det mye trening alene. Jeg har ingen på min alder som driver på sånn som meg her oppe, men nå er jeg blitt vant med det og er ikke avhengig av å ha noen med meg. 

Viktig med sekken
At Mørkved vender tilbake til Birkebeinerrennet igjen og igjen, ligger i turen. 

– Det er jo et stort renn, med masse folk som heier på deg, spesielt i den klassen jeg går i. Det må man jo bare ta med et smil. Jeg har bestandig likt å gå på ski, men ikke brydd meg så mye om å gå konkurranse. Også er det jo Norges største turrenn, i tillegg til at det er spesielt å gå med sekken.

Sekken, som alle Birkebeinere må ha på ryggen, har Mørkved opplevd at kommer godt med.

– Jeg har opplevd regn på fjellet, og det var kaldt og ikke noe artig. Jeg har også kommet i mål på Lillehammer, og ikke funnet sekken som blir transportert over fjellet. Da måtte jeg ta på meg det våte undertøyet etter dusjen, noe som var en litt dårlig opplevelse. Sekken kom til rette igjen, men jeg skal pakke med meg ekstra underklær i den sekken jeg skal bære over fjellet likevel, humrer Mørkved avslutningsvis.