Nyheter

Fikk hjerneslag i oktober, Birken-debuterte på ski i mars

Fikk hjerneslag i oktober, Birken-debuterte på ski i mars

Tekst: Ingeborg Scheve Bilde: Privat

VinterBirken QR ble en fantastisk tur over fjellet, med sol og medvind. Det ble veldig moro, og ikke bare et slit for å nå et mål, sier renndebutanten Jarl Erlandsen fra Oslo.

Da koronaen knuste planene om å debutere i Birkebeinerrennet i fjor og han deretter ble rammet av hjerneslag i oktober, fryktet 51-åringen at Birken-drømmen måtte skrotes.

Men da Jarl Erlandsen leste om VinterBirken QR, fikk han nytt mot. Med QR-formatet kan deltakerne gå Birken hvilken dag de vil eller dele opp distansen på flere etapper i løpet av de ukene arrangementet er åpent.

– QR-Birken er jo noe for meg, sier Erlandsen.

Målrettet innsats
Etter hjerneslaget var høyrearmen til Erlandsen først helt slapp og taleevnen var sterk redusert, men han kunne stå.

Erlandsen brettet opp ermene og gikk systematisk til verks med opptreningen. Samtidig er han åpen og ærlig om at det har vært en tung prosess.

– De fleste som får hjerneslag opplever noen form for depresjon, og det kan være vanskelig å være motivert for å trene seg opp. Når man kommer hjem etter rehabilitering er det kanskje ekstra vanskelig, for man ser at det fortsatt er langt igjen, sier Erlandsen.  

Men Erlandsen jobbet målrettet framover, steg for steg. I starten av desember begynte Erlandsen å løpe på tredemølle og sykle på spinningsykkel. Styrken og kondisen kom seg, og han gikk etter hvert turer ute på opp mot 8 kilometer.

Erlandsen øynet etter hvert håp om å komme seg ut på ski, og i midten av januar gikk han den første turen. Til å begynne med gikk Erlandsen bare korte turer på flate steder.

– Det føltes helt forferdelig, men det gikk.

Deretter gikk han stadig lenger, og i gradvis mer kupert terreng.

– Farten er ikke all verden, men balansen har kommet seg betraktelig. Men det var da jeg greide å ploge og gå fiskebein at tanken på Birken virkelig begynte å snurre, sier han.

Høyrearmen er fortsatt ikke hva den var, men Erlandsen har funnet en løsning.

– Jeg må tape høyre hånd til staven, for det er lite kraft i den armen, men på den måten lar det seg i hvert fall gjøre å gå på ski, sier han.

Birken i to etapper
Erlandsen klekket ut en plan for hvordan han skulle gjennomføre Birkebeinerrennet i år, til tross for både slag og korona: Med en kamerat sin hytte på Sjusjøen som utgangspunkt kunne han gå VinterBirken QR i to etapper, med start på Lillehammer og målgang på Rena.

Han rekrutterte kompisen Øyvind Stensby som ledsager og de blinket seg ut første helga i mars som tidspunkt for ekspedisjonen.

Torsdag morgen kjørte Erlandsen og Stendby til Rena. Etter å ha satt igjen en bil der, kjørte de til Lillehammer for å starte første etappe med målgang på hytta.

Holdt på å gi opp
Da de la ut fra Birkebeineren stadion på Lillehammer, oppdaget de raskt at mildværet hadde gjort vinterparadiset til en skøytebane, og første etappe var nesten utelukkende motbakke. Med en arm som ikke bidro vesentlig, ble de 14 kilometerne et blodslit.

Erlandsen var dyktig sliten da de kom fram til hytta, og vurderte å utsette prosjektet og heller prøve igjen senere i vinter. Men å gi seg, føltes ikke som noe godt alternativ for Erlandsen. Etter å ha sovet på saken og slikket sine sår, ble de de to kompisene enige om å gjøre et forsøk om å nå Rena likevel. De første QR-kodene var uansett skannet.

Selv om andre etappe var 40 kilometer, var løypeprofilen langt snillere enn torsdagens, med færre lange og bratte motbakker. I tillegg viste det seg at de de to kompisene fikk vinden i ryggen og solen i fjeset hele dagen. Tre-fire ganger var han riktignok nedpå, og i noen av de bratteste kneikene tok han av seg skiene og gikk opp til fots, men alt i alt gikk det overraskende greit.

– Vi slet på ingen måte like mye som fra Lillehammer opp til Sjusjøen dagen før. Skiene var gode og føret ble bare bedre utover dagen, og jeg unngikk også å få kramper i låra selv om jeg kjente det var like før på slutten, sier Erlandsen.

Han var imidlertid spent på hvordan kroppen ville tåle fire mil, ikke minst dagen etter blodslitet opp til Sjusjøen.

– Ryggen greide seg bra, og skuldrene klarte seg også, men jeg ble sliten i venstre skulder, siden jeg fortsatt ikke har mye hjelp av høyrearmen, sier Erlandsen.

Birken som treningsmål: Satser videre mot Trippelen
For Erlandsen er mestringsfølelsen med å jobbe systematisk fram mot et hårete mål og innfri det minst like stor som turopplevelsen i VinterBirken.

– Selv om man sliter og «dørstokkmila» kan virke enda lenger etter et slag, så er det mulig å sette seg mål, og ikke minst: oppnå dem. Jeg tror at jeg har fått til mye på kort tid fordi jeg har vært nysgjerrig på hva jeg får til, sier Erlandsen.

Siden alle som fullfører QR-eventene får deltakelsen godkjent, lever Trippel-drømmen til Erlandsen fortsatt i beste velgående.

– Birkebeinerrennet var den største utfordringen for meg av de tre arrangementene. Så nå håper jeg å få gjennomført både løpet og rittet i løpet av sesongen, sier den stolte birkebeineren etter «målgang» i VinterBirken QR.

Kopier URL
Koblingen er kopiert til utklippstavlen
Del på facebook
Til toppen