Tekst: Ingeborg Scheve, Foto: Privat

– Folk prater hele veien til Rena, særlig om hvor "sjuke" de har vært og hvor lite de har trent i år, forteller Kjell Harald Otterlei, ildsjelen bak Birken-bussene fra Sunnmøre. 

Kjell Harald Otterlei er primus motor for den store gjengen fra Sula sykkelklubb og omliggende klubber på Sunnmøre som sykler Birkebeinerrittet hvert år. Og etter fjorårets korona-avlysning, har de skyhøye forventninger til Birkebeinerrittet 28. august.

Birken-opplegget til Otterlei er åpent for alle, både fra Sula SK og omliggende klubber, uansett nivå og ambisjoner. Det betyr at gruppa har lycra-kledde merkejagere som starter i høyt seedede puljer så vel som livsnytere i turpuljene som bruker den tida de trenger. På det meste var trengte de to store turbusser for å få med alle.

Stor stas med fellestur
Da Birkebeinerrittet måtte avlyses på grunn av koronapandemien i fjor, var det mange i gruppa som syklet QR-Birken, men da uorganisert og på eget initiativ. Derfor synes Otterlei det er ekstra stas å kunne tromme sammen til fellestur igjen i år.

Han forklarer at for dem er det hele pakka som gjør Birken til årets happening: både turen og selve rittet, men ikke minst fellesskapet med folk man har trent og forberedt seg sammen med i et år.

 – Når du samler 50 galne folk i en buss blir det nødvendigvis mye liv. De prater hele veien til Rena, særlig om hvor sjuke de har vært og hvor lite de har trent, sier Otterlei. 

Otterlei vet selvsagt at akkurat det som regel bare er tull. De fleste sykler flere dager i uka, ikke bare inn mot rittet men vinter, vår og høst også, så treningsgrunnlaget er på plass.

– Vi sykler i lag og holder det gående hele året. Normalt sykler vi minst et par fellesturer i uka. Det har vi fått til selv i koronatida. Da har vi bare delt oss i mindre grupper, sier Otterlei.

Birken er målestokken
Mange i gruppa deltar på flere ritt og ulike fellesturer i løpet av sesongen, men det er Birkebeinerrittet som er det overordnede målet for alle. At Birken henger høyt, er det ingen tvil om: Rittet har blitt målestokken og gullstandarden for gruppa.

– Det viktigste er å slå seg selv, men det er nesten like viktig å slå kompisene. Taper du noen minutter mot dem, så får du høre det. Da det blir et tungt år fram til neste gang du får sjansen til å slå tilbake, sier Otterlei, og legger til at merkekravet er en ekstra motivasjon.

– Jeg har greid merket en gang, men ligger som regel like i nærheten, sier han.

Hyggelig å ta seg god tid
Selv om Otterlei motiveres av merkekravet, er den turen han brukte lengst tid som er hans største Birken-opplevelse. Da syklet han tandem med datteren fra Rena til Lillehammer i 2016.

– Hun har en funksjonshemning som gjør at hun blant annet har mindre muskelmasse enn andre, og for en som henne å sykle Birken er nesten umenneskelig. Men det var hennes største mål, og hun er en sta og bestemt dame, så det greide vi sammen, forteller Otterlei.

– Det ble en helt annen opplevelse enn å jage kompiser og merketider. Da fikk jeg også tid til å se meg rundt underveis, og se hva de serverer på matstasjonene siden vi faktisk stoppet på dem.

Velorganisert tradisjon i over 15 år
Birkebeinerrittet har vært en tradisjon for gjengen fra Sunnmøre siden Otterlei syklet for første gang i 2006. Over 15 år senere er det ingenting som tyder på at de gir seg med det første.

Første gang var de 12 kompiser fra Otterleis klubb Sula SK. Otterlei ordnet med buss til Rena og overnatting med middag der fredag kveld. Lørdag syklet de Birkebeinerrittet. Otterlei hadde organisert VIP-opplegg i målområde i regi av Norgesgruppen der Otterlei jobbet på den tida. Slik hadde de et felles samlingspunkt på Lillehammer, og kunne nyte god mat og drikke mens de heiet resten av gjengen over målstreken. Med alle vel i mål, godt forsynt og ferdig dusja, var det buss tilbake til Vestlandet. Og et år til neste gang.

Ryktet om opplegget til Otterlei og kompisene fra Sula SK spredte seg raskt, og Otterlei ordnet opp for alle, både kjernegjengen med kompiser fra Sula SK så vel som ryttere fra hele Ålesundsområdet. På det meste var de oppe i 115 ryttere fordelt på to busser, men de siste åra har det ligget stabilt på rundt 50. Men opplegget er som den aller første gangen, inkludert VIP-telt med forpleining i målområdet.